Per Halvar Pedersen

Pappa

Man sier at sorgen er prisen man betaler for kjærligheten, ingenting føles nå mer sant enn det.

Allikevel ville jeg aldri ha vært vår kjærlighet foruten.

Helt fra jeg var liten har kjærligheten du gav meg en trygghet som aldri vaklet.

Gjennom din milde, rettferdige og fordomsfrie væremåte lærte du meg til å ha mot til å treffe mine egne valg.

Uansett hva som skjedde visste jeg at du alltid var der. Støtt som en klippe sto du, alltid beredt.

Det var bare en ting som kunne ta kjærligheten og tryggheten bort - døden.
Nå er du død, pappa.
Nå er livet satt på vent igjen.
Alt er stoppet opp.
Nå blir det bare før og etter.
Følelsen av uvirkelighet er sterk.
Jeg kan ikke fatte at du er borte pappa.
Det var så mye ugjort, usagt.
Jeg trodde vi hadde tid, lang tid, til å komme hverandre enda nærmere.
Hva skal jeg gjøre nå
Jeg føler meg forlatt.
Aldri mer
Disse to ordene gir meg en smerte jeg ikke kan beskrive. Det føles bare meningsløst, urettferdig.
Hvorfor akkurat du
Følelsen av tap er så enorm, som et åpent sår.
Jeg var ikke forberedt til å ta farvel, nå må jeg allikevel gjøre det.
Takk pappa, for alt du ga, alt du var. Jeg vil aldri glemme deg.


Stå ikke ved min grav og gråt
Jeg er ikke der
Jeg sover heller ikke
Kanskje er jeg vinden som blåser
eller bølgene som skyller på land
Kanskje er jeg det milde høstregnet
eller snøkrystallene
Stå ikke ved min grav og gråt
Nei, se heller opp mot himmelen
der vil du se en stjerne
som blinker mot deg.

Jeg savner deg pappa️.

Hvil i fred Per