Mottok den triste beskjeden først i dag. Jeg vil aldri glemme denne vakre kvinnen fra Kampen. Og alle de hyggelige oppholdene flere av oss hadde på Lindøya.
Kjære Anne - min venn fra 1975, og født på nesten samme dag,
Du var så vakker, så talentfull, men også så sårbar.
Du hadde fortjent å ha det så mye bedre, med tid og krefter til musikk, til kunst, til LIV!
Sånn skulle det ikke bli. Men du har i hvert fall fått fred fra plager, usikkerhet og smerter. Jeg unner deg det, men vil alltid savne deg!
Hei Anne. Jeg er en av de mange som har fått høre ditt pianospil og vakre stemme,
og vært sammen på musiske sammenkomster hjemme hos deg og andre steder.
Jeg vil alltid minnes deg med glede.
Din Arne
Kjære Anne.Du kom inn i livet vårt,da Agnar og jeg flyttet inn i Neuberg gate.sommeren 95. Både du og vi holdt på med opp puss,og du var unik. Kunne alt..Jeg er så glad Jan kom inn i livet ditt,du fortjente det.
Takk for gode minner, sangstunder og åndelige diskusjoner.
For noen år siden ble din fetter Geirr Arnesen og jeg invitert til din store leilighet på Frogner. Du hadde invitert gode venner til en musikkaften. Du selv spilte piano, en spilte på gitar, en annen fløyte, en trekkspill, en trompet og enda flere instrumenter som dere vekslet på å traktere. Balkongdørene var slått opp for det var en mild kveld. Gule og blå stemorsblomster beveget seg i små skjelvinger i den lette brisen. De hvite gardinene bølget. Musikken var nær og betagende. På et tidspunkt reiste jeg meg opp og gikk forbi notestativene til balkongen og kikket ut. Der nede sto en liten flokk og lyttet til denne vidunderlige konserten.
Vi møttes ikke ofte, men våre samtaler var gode og alltid i en hyggelig og fri tone.
Hvil i fred, kjære Anne.
Vennlig hilsen fra Lillian Johansen og Geirr Arnesen
Kjære Anne, - takk for at du har vært, og at jeg fikk det privilegium å være en nær venn av deg. Vi møttes relativt seint i livet, men det har vært gode år! Du hadde et godt, vinnende og inkluderende sosialt vesen. I tillegg hadde du mange talenter som du raust delte med alle rundt deg.
Musikken var kanskje det som sto deg nærmest. Mange timer har vi hatt med samspill og øvelser. Du var den kunnskapsrike og kreative. En naturlig musikalsk leder. Pedagogisk, men også litt streng. Jeg lærte utrolig mye! Fra mitt beskjedne ståsted ble møte med deg et musikalsk løft.
Tusen takk for de gode minnene, Anne! De lever videre!
Kjære nydelige løvetann
Takk for hvert eneste dyrebare øyeblikk jeg fikk dele med deg!
Du berørte meg dypt fra første øyeblikk vi møttes i sola for mer enn tjue år siden. Med felles referanser, interesser, stil og smak, og med gjenkjennelig bagasje i ryggsekkene vi bar på, ble vi som søstre, og slapp hverandre inn i de mest sårbare og hemmelige rommene.
Takk for all inspirasjonen, skjønnheten, lyset og musikaliteten du har beriket livet mitt med.
Takk for den herlige, smittende lekenheten og galskapen vi delte. Du bød på deg selv, full av sanselighet, sjarme og raushet. Du frydet deg over å overraske oss rundt deg med søte gaver og påfunn. Alltid rørende og omtenksomme. Som da du dukket opp langt uti Indre Østfold for å støtte meg i min mors begravelse, eller da du overrasket meg med korsang i oppgangen på 60-årsdagen. Det vanket stadig overraskelser, selvlagde akvareller, fotokunst, alltid vakkert, og fra hjerte til hjerte.
Du var så full av talenter og kreativitet, og det fantes ikke grenser for hva du kunne skape, fikse og mestre. Som det traumatiserte løvetannbarnet du var, hadde du jo lang trening i oppfinnsomhet og overlevelses-strategier! Jo mer motgang, jo mer ressurser og krefter måtte du mobilisere, til det ikke var mer å hente
Kjære tapre vene. Jeg bar deg med meg i hjertet, hver eneste dag, selv når vi ikke kunne være fysisk sammen, og det var ubeskrivelig vondt å være vitne til all motgangen og lidelsen som herjet med deg, uten å kunne beskytte eller lindre. At du endelig slapp fri er godt, men hjertet mitt blør av savn.
Takk for ditt lysende og varme nærvær, og hvil i fred, trofaste venn.
Du vil for alltid ha en stor og helt spesiell plass i hjertet mitt
Din Jorun
Kjære Losse!
Kjært barn har mange navn, og du hadde mange. Du reiser fra oss altfor tidlig., men minnene lever.
Signe minnet om en feiende flott jente som jeg hadde gleden av å studere sammen med og treffe mange ganger - som regel brått, kort og alltid med direkte, givende samtaler
Hvil i fred kjære venninne. Du var så livsglad og sterk. Du ville leve. Jeg er veldig glad i deg og du vil for alltid være i mitt hjerte.