Henning Bratli

Kjære gode og snille onkel Henning. Det blir så rart å si at jeg har reflektert, men jeg har det fordi jeg har enda ikke forstått at du ikke er her lenger. Du er jo med meg i mitt hjerte 24/7 Men jeg ser deg ikke lenger. Du er veldig ofte med meg når jeg legger meg, jeg tenker alltid: Det er ikke mulig... ! Sjonkel Rolf som jeg kaldte deg, du svarte med Titten tei. Vi gledet oss så innmari hver gang du skulle komme på hytta, og når du kom så fylte du hytta med glede og gode historier. Lange kvelder fylt med gode historier om slekta, og trylle triks med kort i stor glede for Mie. Hun fikk aldri fasiten på den siste.... Du skulle fortelle men det ble ikke noe av. Jeg var så glad for at du og mamma hadde det så fint sammen, det var då godt å vite. Dere to altså, mamma sin beste venn. Jeg er så glad for at du fikk vite hvor glade vi var i deg. Når jeg var på Greverud med Elisabeth og mamma kjente jeg at det var så riktig å få tatt farvel i trappen, selv om jeg gruet meg. Jeg har tatt med julekortet du fikk et år, vi hang på kjøleskapet takk Du var så god og snill med oss og spesielt med Mie. Hun elsket deg Vi alle elsket deg. Jeg bryr meg også uendelig mye om flokken din, bare så du vet Du vil også bli dypt savnet i Mie sin konfirmasjon, men vi vil hedre deg. Savner deg då uendelig mye sjonkel Rolf

Hei Morfar.

Det er 17. Mai i dag og jeg venter på at du skal komme utover, men så skal du jo ikke det..
Denne dagen har jeg gruet meg veldig til. Vi pleide jo alltid å sees på nasjonaldagen.

Jeg har slitt med å formulere hva jeg tenker og føler om at du er borte, fordi det er så utrolig vanskelig og uvirkelig. Jeg er så takknemlig for all tid jeg har hatt med deg Morfar, og jeg skulle så veldig gjerne hatt mer.

Det er vanskelig å godta at du ikke kommer innom mer, eller at jeg kan komme innom på besøk hos deg.
For det ble jo fort sånn, at jeg og Benedikte kunne komme til deg sånn plutselig, og det var så fint å kunne gjøre det. Du tok imot Benedikte med åpne armer og det varmet godt.

Vi gledet oss sånn til at du endelig skulle få komme på besøk til oss i "Tigerstaden", som du så fint kalte det. Dette betydde mye for oss, for dette var første gang vi skulle bo alene. Pandemien måtte bare roe seg først, men det rakk vi dessverre ikke..

Takk for at du alltid har vært til hjelp. Takk for at du viste meg Brazil. Takk for at du heiet på meg langs sidelinja under fotballkamper. Takk for kortspill på Huset på landet. Takk for at du lærte meg hva en "skikkelig klokke" er. Takk for at du har passet på meg. Takk for den fine tiden sammen. Takk for at du var min Morfar.

Jeg tenker på deg hver dag, og jeg vil så veldig få en god morfar-klem.
Takk for alt.

Barnebarnet ditt, Simon

Kjære Øyvind, Tom Henning og Elisabeth. Takk for gode stunder sammen med dere og far - fordi dere inviterte meg.

Jeg minnes overbærende fagsamtaler med en nysgjerrig med null fagkunnskap, og en vilje til å hjelpe. Jeg minnes jule- og bursdagsfester - og kampen om å vinne i absurde bursdagsleker.

Det var alltid lett å snakke med far. Han hadde innspill til så mangt, feks i kulturlivet, og gjerne en tørr replikk på kjøpet, og jeg opplevde det som en hedersbetegnelse at også han kalte meg tante liv.

Jeg minnes den lune humoren - og ikke minst - humringen borti kroken.

Takk for alt. Takk for at jeg fikk være med i den verdige og fine seremonien dere hadde laget rundt hans bisettelse. Måtte han nå hvile i fred.

Kjære gode Henning! Takk for at du tok i mot meg i familien med omsorg og humor. Takk for hyggelige turer i skogen, til Hernes og ikke minst den fantastiske opplevelsen der var å komme til Rio med deg i 2019. Det er uvirkelig at du så plutselig ble borte og vi sliter alle med å forstå det som har skjedd. Jeg vil minnes deg meg takknemlighet og glede, og ta vare på Elisabeth, Selina og Simon så godt jeg kan. Klem fra Veronica

Jeg skrev om døra jeg venter han skal komme ut av lenger ned på denne siden, og nevnte det i minneordet under seremonien tidligere i dag. Jeg overså den mest opplagte innledningen til dette minneordet, som jeg hadde skrevet men klarte på et mystisk vis å hoppe over:

Først og fremst takk til mine to søsken, Tom Henning og Elisabeth, samt Lisbeth for all uvurderlig støtte i de snart 3 ukene som har gått siden vi fant Fadern livløs på Greverud.
Videre er jeg utrolig takknemlig for støtten fra mine barn og barnebarn som reiser over 100 mil for å delta i bisettelsen og vise sin støtte.
En stor takk til alle som har uttrykt sin medfølelse og støtte på denne siden, gjennom utallige SMS og telefoner, på Facebook og andre steder man måtte ha for vane å kommunisere.
Og takk til alle som deltok i bisettelsen i dag.

Vi kommer alle til å savne ham...

Takk for at jeg rakk å få lære deg å kjenne. Du tok meg imot med den største selvfølge fra første stund -på Per på Hjørnet- under en konsert Øyvind holdt der. Turen til Bergen og Collins barnedåp knyttet oss nærmere sammen, og ditt eneste besøk hos meg på Finnskogen du rakk før Corona slo inn. Trist det dessverre ikke blir flere hyggelige samtaler, middager, konserter og sammenkomster.
Ditt minne lever - Du glemmes ei

I dag fikk du din siste musikalske opplevelse. Det har vært som både Elisabeth og Øyvind har sagt, at vi liksom har venta at du skulle komme ut av den døra på Greverud.

Jeg kom til kapellet med samboeren min i dag, før kista di var kommet inn i rommet. Da de trillet deg inn og løftet deg på plass, kjente jeg at det var der du var, inni det bitte lille rommet i den boksen. Pennalet, som du kunne kalle det selv. I løpet av seremonien sang den resterende 3/4 av kvartetten din to sanger for deg. Jon tok din plass. En venn av meg spilte "Clair de lune" av Debussy. Så sang Øyvind "Tom Traubert´s Blues" for deg. I tillegg spilte Hans Olav blant annet Bachs "Das alte Jahr vergangen ist". Jeg tror du ville likt det, alt sammen. Øyvind og Elisabeth takket for tida med deg. For Elisabeth var minnetalen en kamp hun vant. Selv forholdt jeg meg taus. Ikke fordi jeg ikke hadde noe å si, men fordi jeg egentlig ikke vet om du ville jeg skulle si noe. Vi snakket ikke sammen på mange år før du døde. Jeg tror det var vanskelig for deg å svare meg på oppfordringen om å ta kontakt. Jeg kan skjønne det.

De siste dagene har jeg ryddet i verkstedet ditt i kjelleren. Jeg begynte med å bli kvitt mange poser med emballasje og annet rask, som var stappet inn i hver eneste krok i hyller og skuffer. Så har jeg sortert alt fra store lodd til stueur, til nesten mikroskopiske deler til armbåndsur. Alt viktige deler til hvert sitt kompliserte maskineri. Det har vært meningsfulle timer, med lupe og korntang, der jeg har tenkt at det var kanskje litt sånn med deg også. Bak all den familiære støyen og rasket vi har balet med begge to, har det tikket et sårbart og ømfintlig lite Henning-hjerte. Noen ganger, mens jeg har svingt fra den ene arbeidsbenken til den andre, har jeg kalt deg en dust for ikke å ha ringt meg. Jeg er ikke sint på deg for det. Jeg kjenner likevel en tomhet over hva vi ikke fikk sammen, den siste delen av livet ditt. Du var uansett faren min og farfaren til jentene mine. Jeg tror du var glad i oss, og slet med å vise det. Jeg vet jeg var glad i deg og synes også det var vanskelig å vise. Ble det en slags Catch 22 mellom oss, som ingen av oss greide å bryte Mange ganger har jeg tenkt på akkurat denne dagen, og hvordan det ville bli. Det ble akkurat så vondt som jeg har fryktet.

Nå er ditt liv over vergangen og jeg har kun minnene igjen. Minner om tørr vitsing jeg nok har arvet, om et forferdelig Brut etterbarberingsvann du brukte da vi var små, konserter og plateinnspillinger vi begge var med på, turer til Vinstra, Ridderspranget og Ravnejuvet. I verkstedet i kjelleren din minnes jeg flere tiår som ekstrahjelp i butikken din, gjennom lyder og lukter. Lyden av stolen som svinger. Lyden av lampa over arbeidspulten, som slås på. Lyden av kasseåpneren til armbåndsurene. Lyden og lukta av rensemaskinen. Svisj, svisj, svisj, svisj.

På klare netter, kan jeg se nydelig månelys over Oslofjorden fra verandaen hjemme. Det vil minne meg om det eneste stykket musikk vi visste du hadde ønsket deg til din egen bisettelse. Selv om vi vet du ikke vil komme ut av den døra igjen, gir forventingen om at det skal skje en god følelse.

Takk for alt du har lært meg! Hvil i fred, fader´n!

Takk for hyggelige sangstunder og samtaler på Kor Olavsdagene i Trondheim...

Tusen takk for tiden vi fikk sammen. Jeg håper du er på et godt sted nå. Hvil i fred.

Takk for fine stunder sammen igjennom årene. Vi vil huske deg som alltid varm, god og glad

Kondolerer, Øyvind!

Hvil i fred Onkel Henning

Vi vil alltid huske deg som en god nabo og venn.

Vi minnes tidligere Oldermann Henning Bratli. Henning var faglig interessert, en trivelig kollega og menneske.

Ta med deg, og vern om alt det gode du kan huske!

Vi minnes Henning som en dyktig urmaker, lyttende og interessert i faget, og som et trivelig menneske.

Du vil bli dypt savnet onkel Henning, takk for alle gode minner
Mie & Irene