Anne Karin Arnesen

Løvetann Så kom du da til denne jord-den jord du hørte til- Som blomst du kom til marken-et frø som vokste vilt Det var helt tilfeldig hva det skulle bli av ditt En fiol ,en løvetand-en laget av granitt Å vokse opp det kunne du om jorda den var god, Og varm og myk og holde degi fruktbar favn med sol Men jorda hadde tæle, det var sprekker der du falt- Til bunns der det var iskaldt-mørkt og uten vann Da var det helt tilfeldig om du kunne vokse opp Ditt frø ble fullt ut overlatt til styrken det har fått- I gave fra et sted- du ikke visste om En Løvetann vil ikke stoppe, gi seg uten kamp Og saksen kuttet vilt på deg, du ikke ønsket var, Men likefult du kom tilbake, kjempet og var glad- På marka var det andre blomster, stadig noens død- Det var tilfeldighetene, og kraft i eget frø- Og kreftene som lå i deg, de ville ha deg fram- Med stort, gult hode/lysende, en vakker løvetann.. Tekst: Anne Arnesen, 2020, på musikk av “Eu não existe sem voçe” , A.C Jobim