Sonja Elisabeth Eek

Tusen takk Sonja for god latter og dype samtaler over en iskald ingerfærøl på lørdager️ Tusen takk for at jeg ble kjent med deg🌺🌷💫

Beste nabo jeg har hatt. Glemmer deg aldri

Kjære gode Sonja! Det var uventet og trist at vi ikke fikk tatt ordentlig farvel med deg! Vi snakket likevel i flere anledninger om at livet kan brått ta slutt og du sa da at du alltid passet på å si gode ord og vise hvor glad du er i dine for hver gang dere skiltes. Det har jeg tatt med meg. Det er mye annet og jeg har tatt med meg. Jeg fikk aldri sagt det, men du kunne like gjerne vært en alternativ morsfigur for meg, like mye som du var en god venn, og ikke minst den beste sjef for meg i mange år. Da jeg startet i hjemmetjenesten i 1993 i Rosenborggaten 3 (som du alltid svarte så klart og tydelig når du tok telefonen) var jeg knappe 25 år og du ble på en måte en mentor for meg. Min første voksenfigur utenom familien. Du lært meg så mangt og var like god på å gi ros som ris. Vi hadde det så artig på jobb og det har aldri vært en jobb siden hvor jeg gledet meg slik å stå opp om morgenen. Ditt gode humør spredde du til hele gruppe 3, som vi alle var så stolte av. Kan ikke huske har ledd så mye i hele mitt liv, vi lo alle mann til vi gråt og ramla av stolen. Du fikk en del helseplager og opererte hofta i den tiden husker jeg. Da vikarierte jeg for deg og du var alltid så fornøyd med mitt arbeide. Du løftet opp alle ansatte som var enten nedfor eller sinte og så alltid det gode i folk. Din bakgrunn i psykiatrien var nok god å ha med seg i denne jobben, som leder for så mange ulike mennesker fra 18-55 år. Jeg har deg å takke for at du fikk meg inn i varmen i Oslo kommune og også praksisplass på Oslo hospital. Ja, som dere andre som leser forstår, hadde vi så mye å snakke om i mange år etterpå. Du skrøt så mye av Kristina og Thanedran (som du var så imponert over at han lærte seg flytende norsk på rekordtid), og ikke minst så stolt du var av dine barnebarn, Julian og Adrian. Du viste ofte bilder og jeg fikk alle historiene om utdannelse, jobb osv.,så føler kjenner de elv om aldri møtt personlig. Siden du, Sonja, ble født samme dag som min mor glemte jeg aldri din fødselsdag. Du kom på besøk hos oss og ble kjent med min kone og sønn. Senere viste det seg at mine foreldre gikk på Furuset eldresenter der du var en del og leste for de gamle. Det varmet så godt at du og skrøt av meg til min mor og far, og når min mor døde ringte jeg deg samme dag. Ikke bare fordi hun døde på senteret, men fordi du var så god på gi sympati og støtte. Du åpnet deg til meg slik jeg gjorde om bla angst, som mange ikke forstår seg på. Det var mange private temaer jeg kunne komme med til deg og få en god samtale rundt. Tusen takk. Min plan i mitt hode var at du ville støtte meg når jeg en dag mister min kjære far, men slik ble det ikke. Jeg vet at du, som mange andre, syntes det er godt å forlate livet på en slik måte, uten ligge lenge med smerter. Ulempen er for de pårørende, slik det var med min mor og andre nære venner. Sonja, du har lært meg mye, vist meg hvordan man takler motgang og smerter med et godt humør og glimt i øye. Du spøkte til vår siste samtale og klaget jo veldig lite. Ja, kunne skrevet mye, men får bare ta med alle de gode minnene våre sammen. Det var dypt rørende og få beskjed fra Kristina at du ville jeg skulle ha beskjed når denne dagen kom. Hvil nå i fred og ro, og vi skal alle tenke på hvor fint, langt og innholdsrikt liv du hadde, og som mange ikke er forunt. Med hilsen takknemlige Bjørn Ivar