Kjære Ragne.
Jeg fylles av sorg, for håpet om en god jordisk fremtid som er tapt for alltid, mellom oss.
Jeg møter deg nå, innerst i sjelen der sorgen og gleden møtes i et favntak.
Verner om alle gode minner vi levde frem sammen.
Minner jeg gjennom år har pakket opp som verdifulle gaver, som har gjort livets-sko bedre å gå i.
Jeg bruker fiskervottene du strikket til meg, hver vinter og de er like fine og gode.
17år gammel kom jeg til deg og dine, da dere bodde i Setra vei.
Cecilie og Ina, levde frem hjerterytmen til dine handlinger.
De betydde alt for deg, helt til siste livspust.
Jeg var rimelig skadeskutt da jeg da jeg kom til det jeg trodde var et intervju for en praktikantstilling.
Jeg bet negler opp til albuen og da du ville stryke meg over kinnet, så for jeg skremt sammen.
Da jeg så deg og ungene sammen, så jeg en mor som ville ofre livet sitt for dem. Det var deg og ungene.
Jeg fikk ikke stillingen som praktikant. Få dager senere ble dere min nye gode familie.
Du beskyttet meg til og med mot min kjødelige mor. Hvor hardt hun bet deg sa du aldri noe om. Sånn var du Ragne, tok støyten for de du brydde deg om.
Alle valgene du gjorde i den tro at det var best for jentene og også Thommas. Selv om du kanskje gav avkall på noe annet som ville gjort deg godt.
Med Tom fikk du en eventyrlig reise som i en berg og dal bane. Jeg husker godt den gangen vi kjørte en relativt liten båt, fra Kragerø til Danmark. Jo mer du fortalte han at det kanskje ikke var så lurt, jo mer ble Tom gutteaktig ivrig på å vise deg at det ville bli kjempefint.
Han var så stolt. Jo høyere bølger jo bedre. Du var hans anker og livsinspirasjon. Han elsket å vise deg at det umulige var mulig.
Av og til var det mye for deg å bære han, da han traff bølgedalene og spesielt var det vondt å følge han over til andre siden.
Dere skapte mange morsomme historier. Ingen kunne fortelle historier slik som du Ragne. Jeg ler fremdeles da jeg tenker på de.
Du var en godhjerta sjel, som bar mange andres sår i stillhet, mens du gav en varm favn.
Det ble alt for mye for deg å bære vennen. Jeg så det underveis, mens vi enda vandret sammen. Vi snakket om det, men du insisterte på å beskytte dine fra flammene, mens du selv sto i brann.
Dine brendte fjær, overskygget kanskje ditt kjærlige hjerte, dine siste år. Du skulle være så sterk, bar dine sår alene, mens frustrasjonen din piplet ut, og av og til etset seg inn i livene til de du var mest glad i.
Jeg tror du glemte deg litt kjære venn.
Vi har fremdeles mye å lære av deg, kjære du. Lære å dele sorger, fortvilelse og vanskelige tanker, slik at vi igjen og igjen kan elske oss selv, kjenne vi er gode nok som vi er, kjenne at alt blir godt igjen, i en god trygg favn.
Du var en som ønsket så inderlig mye godt for alle rundt deg.
Jeg ler og gråter om hverandre.
Din herlige humor og hjertevarme kunne gjøre hverdag til Julaften.
Du valgte alltid å sette jentene dine først, selv om livs-sårene dine av og til gjorde det vanskelig å se.
Dine nydelige jenter, Cecilie og Ina, bærer deg videre i livet sammen med sine egene barn nå.
Du var glad for at de fant seg gode livsledsagere og fedre til sine barn, i Mats og Knut.
Jeg vet du var stolt av de fine jentene dine og barnebarna.
Kanskje av og til trist, for at de klarte å lage en god familie, slik du alltid ønsket å skape for dem.
Du gav dem en trygg forankring å stå på, som bidro til mange av deres gode valg i livet.
Du har mye å være stolt av, Ragne.
Du har sådd mange gode frø. Frø som vil fortsette å spire inn i fremtiden.
Takk Ragne, for din raushet og godhet for alle mennesker.
Takk for alle de gode frøene og blomstene jeg fremdeles er glad for å vanne.
Takk for at du gav liv til Cecilie og Ina og så deres barn.
Kjære Cecilie og Ina.
Kjære Mats og Knut.
Kjære Emilie, Casper og Nora, også Luna.
Kjære Gustav og Ulrik, også Svala.
Jeg føler med dere i sorgen💞
Varm takk for alt du godt du levde frem Ragne.
Ta til dine frie og friske vinger igjen, kjære vakre engel på jord og nå i energien. Bare kroppen din som er borte.
Nå finner jeg deg alltid der gleden og kjærligheten bor.
Snakker allerede med deg og kjenner hvordan du igjen snur det vonde til håp og glede, så vi må flire begge to💞
Dette kom sent ut på minnesiden din, men jeg trengte å ha deg inntil meg litt til.
Din
Anna-Lovinda, Birdie læng læng, Odd, Anne Linda Lang💞
Vis mer
Vis mindre