Kjære bestefar.
Du ble syk, men ville at vi skulle huske deg slik du var, og det er akkurat det jeg gjør. I mitt minne er du full av liv, praten går, og latteren sitter løst. For meg har du vært en skikkelig bestefar, en som har vært der gjennom hele min oppvekst, skjemt meg bort, og sikkert latt meg gjøre alt jeg ikke fikk lov til hjemme. Jeg har utallige minner fra alle disse årene, men noen husker jeg ekstra godt, muligens fordi jeg vet du husket dem også. Som da jeg og Daniel sølte popcorn i hele bilen din, og du mente bestemt at du kunne finne popcorn i setene lenge etterpå. Bilen var hvit, med litt rust, vi kalte den bare krokanbilen. Og turen til Budapest, bare du og jeg. Vi bodde hos Oldemor og Gabor, men jeg sov ikke spesielt godt fordi du snorket så fryktelig. Vi kunne le av det siden. Det var en varm sommer, så jeg fikk dykkebriller og vi badet på Gellert hver dag. En kveld var vi på fin restaurant. Du hadde kjøpt en hatt til meg, vi fikk maten på tallerkner med lokk over, og det kom strykere bort til bordet og spilte for oss. Du snakket ofte om dette. Et annet minne var da du og jeg hadde vært på teater. Vi hadde sett Spelleman på taket. Du skulle kjøre meg hjem, men klarte å kjøre feil. I følge deg var jeg veldig sent hjemme, og skulle på skolen dagen etter. Ellers kommer jeg alltid til å huske sommerene hos deg og bestemor, alle julaftener og søndagsmiddager. Du har alltid vært der.
Også som familie har vi hatt mange turer til Ungarn og Budapest. Jeg er glad for at jeg gjennom deg har lært om mine ungarske aner. Og ungarsk mat, ingen lager det så godt som deg.
Takk for alt, bestefar. Det er så rart og trist at du er borte. Men hos meg vil du alltid være full av liv.
Julie
Vis mer
Vis mindre