Arne Abildgaard

Det å savna er den andre sida av det å ha fått. (Bente Bratlund Mæland) Takk for alle de konserter du dro oss med på! Club 7, Den gode kafe, i studio, på Universitetet, Magma-konsert i Paris, lokal konsert på hytta Krakosæter, er noen av flere givende høydepunkter! Takk for at du underveis i prosess delte de mange tanker og resonnement i de mange litterære verker du fullførte! Takk for alt du delte hva store tenkere og diktere globen rundt og i ulike århundre har tenkt! Takk for hvordan du opp igjennom de mange år bistod med din hjelp i smått og stort! Takk for hvordan du inkluderte, senest for ett års tid tilbake med plan om å dele mer tid når dere anskaffer hytte i nærheten av vår! Takk for at du involverte din kjære stefar den gang jeg skrev om den Tibetanske skolen! Takk for ditt engasjement og tilstedeværelse i våre mange små og store familietreff med våre jevngamle barn! Takk kjære Arne, høyt elsket og savnet!

Kjære familie, kjære Arne, vennen som ikke er blant oss mer, Det var uventet og fryktelig trist å se navnet til Arne i listen over dødsfall. Det er altfor tidlig å gå ut av livet i hans alder. Arne var et spesielt menneske med mange kvaliteter, og jeg vil alltid huske ham. Varme tanker til Erik, barnebarn og resten av familien Marit i Fjellgata 19

Mine minneord i bisettelsen: Det å stå her føles helt uvirkelig... Hvordan skal man si hadet til den som skulle leve lengst Du var den som skulle leve lengre enn alle andre. Du var den som levde sunnest. Du var den som var raskest. Du var den som var sterkest. Du var den som var seigest. Du var den som dro oss alle. Du var den som bar oss alle. Mamma og du sa dere hadde fordelingen «trøste og bære»; «Mamma trøster, pappa bærer». Og ofte førte det til at du bar to av oss barna samtidig. I regn, snø og vind. Gjennom myrer, over stier og oppå fjell. Du lærte oss å sykle, orientere, gå på ski og stå på rulleskøyter. Du var den som lurte oss til å tro at det bare var «opp en bakke til» eller «rett rundt svingen der». Du var den som hjalp oss om noe skulle fikses. Med alt fra trehytte og sykkelreparasjon til flytting og kjøretimer. Du var den som hjalp oss med lekser og eksamener. Du tok oss på alvor og brukte tid på å lære oss det vi trengte. Du var den som leste for oss og lærte oss språk, fonetikk, semantikk, etymologi og historie. Du var den som lærte oss å diskutere, kverulere, fantasere og filosofere. Du var den som var smartest og kunne alt. Språk, geografi, musikk og matematikk. Du var den som hadde lest NESTEN alt. Du var den som kunne sitere forfattere og musikere på rams, og elsket å utfordre oss. Du var den som kunne smelle opp en deig eller kake uten å sjekke en eneste oppskrift, være seg for en person eller for et større selskap. Samtidig var du den som elsket å lære enda mer. Du var den som skulle leve lengre enn oss alle. Du var den som skulle skrive alt. Du var den som hadde bøker igjen å lese. Du var den som hadde masse du skulle lære og lære bort. Du var den som fortsatt ville hjelpe oss med alt. Du var den som hadde musikk du skulle spille. Du var den som hadde filmer å se og konserter å nyte. Du var den som fortsatt hadde en verden å oppleve. Hvordan kan vi så si hadet til deg som skulle leve lengst Jeg håper at du er et sted der du kan fortsette på alt du skulle gjøre, og at du også gjennom oss nå får muligheten til å leve lenger enn oss alle. For nå er det vår tur til å bære deg. Nå er det vi som skal oppdage verden. Nå er det vi som skal hjelpe de vi kan hjelpe. Støtte de vi kan støtte. Fikse det som kan fikses. Nå er det vi som skal oppleve musikk og kultur slik du viste oss. Lese det vi kan lese. Lære det som kan læres eller læres bort. Gjennom å diskutere og fortelle håper jeg at litt av deg holdes i live. Sove godt, bon nuit, pappa.